En reise har begynt...

torsdag 21. januar 2010

Jeg har jo ikke satt avsted riktig enda, men nå er det første steget altså tatt. Dette er startskuddet som markerer begynnelsen på den lengste reisen jeg hittil har foretatt meg. Hurra! Og iiik!


Dagen har gått med til å sitte på telefonen med familie og venner, jeg har pakket litt og løpt ned og sjekket postkassa hvert tiende minutt. Postvesenlogikken skal nemlig ha det til at seks pakker som alle er shippet fra play.com samme dato har ankommet min postkasse henholdsvis fredag og lørdag. "Så fint!" tenkte jeg i all min naivitet - "Da kommer nok de tre neste på mandag eller tirsdag. Postbudet innså sikkert bare at ikke alle seks pakkene fikk plass i min noe anorektiske postkasse på en gang." Den gang ei. Det kom ingen post til meg, verken på mandag, tirsdag eller i dag. Nå har jeg forbannet uvesenet Posten nok ganger i dag til at det er særs liten sannsynlighet for at lykken skjenkes meg i morgen heller. Nok om det - det får ettersendes. Alternativt kan jeg wrestle postbudet, dersom han rekker å komme før jeg må løpe til flytoget omtrent klokka tre, og grave gjennom posttralla hans til jeg finner alle pakker og brev som han av ren skadefro har tilbakeholdt de siste ukene.

Gladnyheten er at i denne vidunderlige teknologiske verdenen vi lever i, går det an å sjekke inn på flyet online. Ikke nok med det - det går an å holde av yndlingssetet sitt! Nå er ikke jeg så veldig sær på det - vindusplass og utsikt er jo å foretrekke, men utover det har jeg ingen sære preferanser. Kjæresten min
derimot, er som kjent litt over gjennomsnittlig opptatt av fly. Så nå har Bernhard og jeg holdt av de beste setene i flyet! Jeg er nesten ferdig med pakkinga, han har ikke begynt, og her sitter vi midt på natta før avreise og fjaser og ser på bilder. Vel og merke etter en real runde avskjedsdrinker på Lemongrass med Christine og Hjorten. Så nå som vi er ferdig sjekket inn kan vi si at vi er på vei! Chiao!

Tilbud - løp og kjøp!

tirsdag 19. januar 2010


På 7-eleven slår de til med ukens rauseste tilbud: et pizzastykke for skarve 15 kroner - og to for 29! Shit - vi kjøper ti stykker’a - så sparer vi fem kroner!

Dagens feigeste beslutning

mandag 18. januar 2010

Ukebladet Allers ønsker ikke å benytte fargede modeller på forsiden eller inne i bladet i frykt for lesernes reksjoner. Dette skal angivelig ikke handle om rasisme, men om at målgruppen er norske kvinner. redaktøren for Hjemmet og Norsk Ukeblad sier seg enig. Frykten for å bli nedringt av middelaldrene norske kvinnelige rasister er tydeligvis for stor til at bladene kan tillate seg å ta inn over seg at norske kvinner ikke lenger bare er blonde og blåøyde. Jeg syns det er voldsomt provoserende at kun de leserne som ville reagert negativt på en ny vending i bladenes bildebruk er de som blir tatt hensyn til. Rasismen gis, etter min mening, for stor plass når beslutninger blir tatt på slikt grunnlag. Hvordan skal folk som har verdier og holdninger som er gått ut på dato for lengst bli sagt i mot, dersom ikke norske medier er villig til å bringe slike tema på banen? Og hva med alle de leserne som ikke ville hatt det minste imot fargede kvinner på bildene i bladet, skal ikke de få være med å bestemme? Hadde jeg vært fast kjøper av noen av disse bladene hadde jeg nektet å kjøpe en ny utgave før de endret praksisen sin. Det får vel bli til at jeg fyrer opp i peisen med utgavene som ligger på hytta neste gang jeg tar turen dit.


Dersom du ønsker å ta et standpunkt i denne saken kan du melde deg inn i protestgruppa på facebook. Det er ikke nok å si at man ikke er rasistisk når man tillater at rasistene er toneangivene. Slike holdninger må det røskes tak i!

Brrrrr... :)

mandag 11. januar 2010


Det var bare et spørsmål om tid før jeg kom til å skrive dette innlegget... Nå har det jo vært kulderekord på samtlige værstasjoner i landet over. Været vi har opplevd den siste måneden har ført til kaotiske trafikk- og parkeringsforhold, brukne lårhalser, fortvilede kunder som opplever at butikkene er utsolgt for varmeovner, sinte passasjerer på kollektivtransport, markant økning i kakao- og tekonsum hos undertegnede og at folk flest har priset seg lykkelige over at det lå ullsokker under treet i år også. Selv har jeg vært så heldig å motta hele fem par varme ullsokker, og to par tøfler. I tillegg har jeg funnet ut at den beste måten å begrense strømregningen på er å sitte inni en sovepose i stua - anbefales!

Foruten de overnevnte frustrasjoene, og gledene, ved denne vinterns totale fravær av global oppvarming, har fenomenet kald vinter ført til e
n god del generell syting i befolkningen. Det er ikke det at jeg liker å finne ut at bamsen min faktisk har frosset fast til vindusruta, eller digger at strømforbruket er markant høyere enn i fjor. Grunnen til at jeg kan holde motet oppe og ta det hele med et smil er at jeg kan sitte her i stua mi, inntullet i to soveposer og et dobbelt fleeceteppe, og vite at om mindre enn to uker kommer jeg til å sitte i skyggen av et tre på en fortauscafé på en plaza i Buenos Aires og i tråd med lokal skikk drikke mate i omkring 30 VARMEgrader. For sikkerhetsskyld skal jeg faktisk bli der helt til mai - når høsten slår inn på den sydlige halvkule rekker jeg hjem i tide til å se kirsebærtrærne i full blomst. Livet er fantastisk!

For no lureri!

tirsdag 5. januar 2010

Jeg har blitt lurt! Når jeg mottar et brev i posten om at jeg skal bo i "enkle og sjarmerende kår" i Buenos Aires kan jeg ikke skjønne annet enn at det på være snakk om et kjipt høl med lav standard. Selvsagt må jeg belage meg på å se skjønnheten i de små, sjarmerende tingene - ikke i selve bostedet som antakelig er en medium svinesti... eller?


I dag kom jeg over denne videoen - jeg har ikke ord! Dette må være et triks for å få meg til å tro at jeg faktisk skal bo dette huset. Innen jeg kommer ned til BA har noen hengt et svææært banner prydelig dekorert med ordet "kødda" og et massivt utropstegn!

Banos!

mandag 7. desember 2009

Det tok litt tid å finne den. Verken bunnpris eller REMA 1000 på Lysejordet hadde den - men så en dag, da jeg skulle handle middag til Christine som var syk, sto den der og ropte på meg i butikkhylla. Jeg snakker selvfølgelig om det fantastiske pålegget Banos.

Det hadde gått så lang tid fra jeg hadde tenkt på Banos at jeg ikke visste om produktet eksisterte fremdeles. Men joda, de har det visst flere steder. Heidi kunne t.o.m. informere om at de hadde det på 7eleven! Men der er jeg ikke innom så ofte, så første gang jeg kom på at jeg skulle teste ut Banos på nytt var på REMA 1000 på Bjerke - som førøvrig er verdens beste remabutikk!

Jeg dro hjem sent den kvelden og satt den gladgule boksen på kjøkkenbordet. Der skulle den vente til jeg fikk følelsen av at dette var det rette øyeblikket. Og øyeblikket kom noen dager senere og var absolutt fullkomment. Jeg husker fremdeles hvor stas det var å få Banos på skiva som liten. Det var kun tillatt med søtt pålegg på lørdager. Mmmmm!

Eksamenstid - igjen!

torsdag 3. desember 2009

Nå har jeg tilbragt en uke på lesesalen med bacheloroppgaven hengede over meg. Jeg har endelig levert den uten at magefølelsen er særlig god. Jeg studerer sammen med så mange flinke folk at jeg tviler på at min oppgave ligger i toppsjiktet. Bedre blir det ikek av at jeg ikke fikk tid til å lese oppgaven i sin helehet da den var ferdig og at jeg stadig kommer på ting jeg skulle hatt med, men som jeg ikke kan huske å ha skrevet. Er teksten sammenhengende? Henger resonnementet på geip? Har jeg brukt en litt tåpelig teori? Jeg blir gal!

Bedre blir det ikke av et jeg har eksamen om en uke. Jeg er der jeg startet for en uke siden - ute av stand til å sparke meg selv i gang. Jeg har ikke lest en brøkdel av pensum og det er ingen som forventer at jeg skal komme gjennom 1400 sider innen neste torsdag. Faen ta eksamenstiden. jeg fikser det ikke! Opggaveskriving ha et litt mer tydelig mål - men eksmenslesningen er helt sinnsyk. Hvor skal du begynne? Jeg begynner med Porter. For det er 15 sider om klyngedannelser - og stort med enn det gidder jeg ikke fordype meg i det temaet. Fullt av tunge teorier og hule plussord som benyttes av alle bedrifter. Spillover, innovativ, samarbeid, cluster, komparativt fortrinn.... bla bla bla. Klyngedannelser og innovasjon er det temaet som startet konseptet bullshit bingo. Kjedeliiig! Men det må gjøres. 15 sider + forelesningsnotater= nok stoff til å snakke rundt temaet forhåpentligvis. Dette er det de får for å gi meg tre timer til besvare fire av fem oppgaver. Det får ikke testet kunnskapen min skikkelig. Og godt er det, for jeg gir katten i regionale klyngedannelser!



 
To hybelkaniner og en sår hals - by Templates para novo blogger