torsdag 21. januar 2010
Jeg har jo ikke satt avsted riktig enda, men nå er det første steget altså tatt. Dette er startskuddet som markerer begynnelsen på den lengste reisen jeg hittil har foretatt meg. Hurra! Og iiik!

Jeg har jo ikke satt avsted riktig enda, men nå er det første steget altså tatt. Dette er startskuddet som markerer begynnelsen på den lengste reisen jeg hittil har foretatt meg. Hurra! Og iiik!
Lagt inn av Mari kl. 01:10 1 kommentarer
Lagt inn av Mari kl. 22:34 0 kommentarer
Ukebladet Allers ønsker ikke å benytte fargede modeller på forsiden eller inne i bladet i frykt for lesernes reksjoner. Dette skal angivelig ikke handle om rasisme, men om at målgruppen er norske kvinner. redaktøren for Hjemmet og Norsk Ukeblad sier seg enig. Frykten for å bli nedringt av middelaldrene norske kvinnelige rasister er tydeligvis for stor til at bladene kan tillate seg å ta inn over seg at norske kvinner ikke lenger bare er blonde og blåøyde. Jeg syns det er voldsomt provoserende at kun de leserne som ville reagert negativt på en ny vending i bladenes bildebruk er de som blir tatt hensyn til. Rasismen gis, etter min mening, for stor plass når beslutninger blir tatt på slikt grunnlag. Hvordan skal folk som har verdier og holdninger som er gått ut på dato for lengst bli sagt i mot, dersom ikke norske medier er villig til å bringe slike tema på banen? Og hva med alle de leserne som ikke ville hatt det minste imot fargede kvinner på bildene i bladet, skal ikke de få være med å bestemme? Hadde jeg vært fast kjøper av noen av disse bladene hadde jeg nektet å kjøpe en ny utgave før de endret praksisen sin. Det får vel bli til at jeg fyrer opp i peisen med utgavene som ligger på hytta neste gang jeg tar turen dit.
Lagt inn av Mari kl. 19:20 1 kommentarer
Etiketter: rasisme
Lagt inn av Mari kl. 02:30 2 kommentarer
Etiketter: Buenos Aires, kulde, Syting, vinter
Jeg har blitt lurt! Når jeg mottar et brev i posten om at jeg skal bo i "enkle og sjarmerende kår" i Buenos Aires kan jeg ikke skjønne annet enn at det på være snakk om et kjipt høl med lav standard. Selvsagt må jeg belage meg på å se skjønnheten i de små, sjarmerende tingene - ikke i selve bostedet som antakelig er en medium svinesti... eller?
Lagt inn av Mari kl. 10:55 1 kommentarer
Etiketter: Argentina, Buenos Aires, fine ting
Det tok litt tid å finne den. Verken bunnpris eller REMA 1000 på Lysejordet hadde den - men så en dag, da jeg skulle handle middag til Christine som var syk, sto den der og ropte på meg i butikkhylla. Jeg snakker selvfølgelig om det fantastiske pålegget Banos.
Det hadde gått så lang tid fra jeg hadde tenkt på Banos at jeg ikke visste om produktet eksisterte fremdeles. Men joda, de har det visst flere steder. Heidi kunne t.o.m. informere om at de hadde det på 7eleven! Men der er jeg ikke innom så ofte, så første gang jeg kom på at jeg skulle teste ut Banos på nytt var på REMA 1000 på Bjerke - som førøvrig er verdens beste remabutikk!
Jeg dro hjem sent den kvelden og satt den gladgule boksen på kjøkkenbordet. Der skulle den vente til jeg fikk følelsen av at dette var det rette øyeblikket. Og øyeblikket kom noen dager senere og var absolutt fullkomment. Jeg husker fremdeles hvor stas det var å få Banos på skiva som liten. Det var kun tillatt med søtt pålegg på lørdager. Mmmmm!
Lagt inn av Mari kl. 17:48 0 kommentarer
Etiketter: Christine, digg, Gamledager, hol
Nå har jeg tilbragt en uke på lesesalen med bacheloroppgaven hengede over meg. Jeg har endelig levert den uten at magefølelsen er særlig god. Jeg studerer sammen med så mange flinke folk at jeg tviler på at min oppgave ligger i toppsjiktet. Bedre blir det ikek av at jeg ikke fikk tid til å lese oppgaven i sin helehet da den var ferdig og at jeg stadig kommer på ting jeg skulle hatt med, men som jeg ikke kan huske å ha skrevet. Er teksten sammenhengende? Henger resonnementet på geip? Har jeg brukt en litt tåpelig teori? Jeg blir gal!
Bedre blir det ikke av et jeg har eksamen om en uke. Jeg er der jeg startet for en uke siden - ute av stand til å sparke meg selv i gang. Jeg har ikke lest en brøkdel av pensum og det er ingen som forventer at jeg skal komme gjennom 1400 sider innen neste torsdag. Faen ta eksamenstiden. jeg fikser det ikke! Opggaveskriving ha et litt mer tydelig mål - men eksmenslesningen er helt sinnsyk. Hvor skal du begynne? Jeg begynner med Porter. For det er 15 sider om klyngedannelser - og stort med enn det gidder jeg ikke fordype meg i det temaet. Fullt av tunge teorier og hule plussord som benyttes av alle bedrifter. Spillover, innovativ, samarbeid, cluster, komparativt fortrinn.... bla bla bla. Klyngedannelser og innovasjon er det temaet som startet konseptet bullshit bingo. Kjedeliiig! Men det må gjøres. 15 sider + forelesningsnotater= nok stoff til å snakke rundt temaet forhåpentligvis. Dette er det de får for å gi meg tre timer til besvare fire av fem oppgaver. Det får ikke testet kunnskapen min skikkelig. Og godt er det, for jeg gir katten i regionale klyngedannelser!
Lagt inn av Mari kl. 14:32 1 kommentarer
Etiketter: Apati, Eksamen, Eksamensangst, latskap, Syting