Eksamenstid - igjen!

torsdag 3. desember 2009

Nå har jeg tilbragt en uke på lesesalen med bacheloroppgaven hengede over meg. Jeg har endelig levert den uten at magefølelsen er særlig god. Jeg studerer sammen med så mange flinke folk at jeg tviler på at min oppgave ligger i toppsjiktet. Bedre blir det ikek av at jeg ikke fikk tid til å lese oppgaven i sin helehet da den var ferdig og at jeg stadig kommer på ting jeg skulle hatt med, men som jeg ikke kan huske å ha skrevet. Er teksten sammenhengende? Henger resonnementet på geip? Har jeg brukt en litt tåpelig teori? Jeg blir gal!

Bedre blir det ikke av et jeg har eksamen om en uke. Jeg er der jeg startet for en uke siden - ute av stand til å sparke meg selv i gang. Jeg har ikke lest en brøkdel av pensum og det er ingen som forventer at jeg skal komme gjennom 1400 sider innen neste torsdag. Faen ta eksamenstiden. jeg fikser det ikke! Opggaveskriving ha et litt mer tydelig mål - men eksmenslesningen er helt sinnsyk. Hvor skal du begynne? Jeg begynner med Porter. For det er 15 sider om klyngedannelser - og stort med enn det gidder jeg ikke fordype meg i det temaet. Fullt av tunge teorier og hule plussord som benyttes av alle bedrifter. Spillover, innovativ, samarbeid, cluster, komparativt fortrinn.... bla bla bla. Klyngedannelser og innovasjon er det temaet som startet konseptet bullshit bingo. Kjedeliiig! Men det må gjøres. 15 sider + forelesningsnotater= nok stoff til å snakke rundt temaet forhåpentligvis. Dette er det de får for å gi meg tre timer til besvare fire av fem oppgaver. Det får ikke testet kunnskapen min skikkelig. Og godt er det, for jeg gir katten i regionale klyngedannelser!

Eksamen og selvutvikling

lørdag 9. mai 2009

Ja, da satt jeg her en fredagskveld lettere handlingslammet. Litt ironisk at jo mer jeg leser jo mindre føler jeg at jeg kan. Mandag blir selve d-dagen for meg. Dommen skal falle, det må briste eller bære osv. Jeg blir helt apatisk av å ikke kunne noe - samme dritten før hver eksamen. Men på mandag er det over for denne gang.

Resten av uken skal jeg bruke på selvutvkling - you heard me! Selvutvikling. Jeg har investert en og en halv høvding i et Art of Living-kurs. Dette skal etter løftene hjelpe meg til å få bedre konsentrasjon, eliminere negative følelser og oppnå lykke. Spennende å se hva dette egentlig er for noe. Jeg antar at jeg kommer til å blogge om det. Denne vanen ser ut til å gå i bølger. Jeg gleder meg i allefall til kurset til tross for min mors skepsis. Nå er jeg stor jente og kan bruke pengene mine på hva jeg vil.

Hva denne helgen angår veksler jeg mellom å se lyset i tunnelen, kjenne på vårens barmhjertige sol og regn, føle på at alle ting ser ut til å komme i orden på en gang og å sitte paralysert i panikkangst uten å forstå det jeg leser. Det ene øyeblikket fredelig og balansert, det neste overbevist om at jeg kommer til  bo i pappeske det øyeblikket lånekassa nekter meg å fortsette en tilværelse som evig student. Og noen minutter etterpå kan jeg komme til

 å huske på at jeg får hele fire uker ferie i år! I tillegg har jeg fått en godt betalt jobb med gode arbeidstider. Dessuten er det snart sommer og det står hjemmelaget iste i kjøleskapet. Iste!? Hvordan i all verden kan jeg rettferdiggjøre å ta meg tid til å lage iste på dette tidspunktet? Og blogging ikke minst! Nå får jeg se å returnere til Hoyts Sektormodell og det fortere enn svint!

TV og eksamen.

lørdag 29. november 2008

Mine venner vet at jeg er over gjennomsnittlig oppslukt når jeg først ser på TV. Det er derfor, av ren selvinnsikt (ofte feiltolket som arroganse), at jeg ikke har hatt TV de siste tre årene. Dermed kastet jeg bort lite - faktisk ikkeno tid på gamle episoder av Home and Away etc. Etter at jeg flyttet sammen med Bernhard ville jeg ikke akkurat forlange at han skulle kvitte seg med sin TV. Problemet er bare det, at det er mye mer komfortabelt å være apatisk på sofaen når du har en diger TV der, enn når du må se på film på en Mac med ganske dårlig lydkvalitet og som bråker når den leser CD/DVDer.

Før gjorde jeg apatien min til noe produktivt. Klesvask eller vinduspussing ellere noe annet døllt og nyttig for å utsette det uungåelige faktum - eksamen. Jeg føler at fortrengingen av eksamenslesing til fordel for noe nyttig

rettferdiggjør min egen apati. Grey’s Anatomy tar fra meg den illusjonen om rettferdiggjørelse. Nå må jeg både kjempe mot min egen angst for å begynne å pugge pensum og avhengigheten til en TV-serie som er kjempespennende, men som strengt tatt ikke burde gjøre noe fra eller til i livet mitt. Alt var så mye enklere i gamledager!