Sneaky Spotify

lørdag 9. mai 2009

For en fantastisk oppfinnelse! Konseptet om å streame musikk helt lovlig med praktisk talt fritt valg av artister er nødvendigvis et etterlengtet tilbud. De fleste av oss har jo internettforbindelse til enhver tid uansett. Men nå innser jeg at jeg var i grevens tid for å få en invitasjon, ifølge spotify.mikromann.net gir de ikke ut flere enn to i måneden til de som har kjøpt konto. Men visse nerder jeg kjenner (skal ikke nevne navn her) er jo i stand til å omgå slike regler. Tror det var noe hokus-pokus med en engelsk IP-flikstutterutt. Nok om det - jeg kan jo ingenting om det der. 

Jeg skulle egentlig bare informere om at Spotify er smartere enn meg. Det kom sikkert ikke som en overraskelse på noen.  Jeg sitter for øyeblikket med Hendrix på øret. Idet sangen byttes fra Foxey Lady til Like a Rolling Stone kommer gnålet om å følge Alexander i semifinalen MGP i Moskva. "Så greit", tenker jeg, "nå kan jeg jo bare skru av lyden i omtrent et minutt." Så feil kan man ta. Spotify visste at jeg skrudde av lyden og satt reklameinnslaget på pause også inntil jeg skrudde på lyden igjen og måtte høre på hele maset. Det var verdt et forsøk - jeg kunne jo ikke vite at de på Spotify er klarsynte og kan trylle pause på MPG-reklamen. Uansett er dette programmet så flott, at ensformige reklameinnslag til tross, er det definitivt verdt det!

Eksamen og selvutvikling

Ja, da satt jeg her en fredagskveld lettere handlingslammet. Litt ironisk at jo mer jeg leser jo mindre føler jeg at jeg kan. Mandag blir selve d-dagen for meg. Dommen skal falle, det må briste eller bære osv. Jeg blir helt apatisk av å ikke kunne noe - samme dritten før hver eksamen. Men på mandag er det over for denne gang.

Resten av uken skal jeg bruke på selvutvkling - you heard me! Selvutvikling. Jeg har investert en og en halv høvding i et Art of Living-kurs. Dette skal etter løftene hjelpe meg til å få bedre konsentrasjon, eliminere negative følelser og oppnå lykke. Spennende å se hva dette egentlig er for noe. Jeg antar at jeg kommer til å blogge om det. Denne vanen ser ut til å gå i bølger. Jeg gleder meg i allefall til kurset til tross for min mors skepsis. Nå er jeg stor jente og kan bruke pengene mine på hva jeg vil.

Hva denne helgen angår veksler jeg mellom å se lyset i tunnelen, kjenne på vårens barmhjertige sol og regn, føle på at alle ting ser ut til å komme i orden på en gang og å sitte paralysert i panikkangst uten å forstå det jeg leser. Det ene øyeblikket fredelig og balansert, det neste overbevist om at jeg kommer til  bo i pappeske det øyeblikket lånekassa nekter meg å fortsette en tilværelse som evig student. Og noen minutter etterpå kan jeg komme til

 å huske på at jeg får hele fire uker ferie i år! I tillegg har jeg fått en godt betalt jobb med gode arbeidstider. Dessuten er det snart sommer og det står hjemmelaget iste i kjøleskapet. Iste!? Hvordan i all verden kan jeg rettferdiggjøre å ta meg tid til å lage iste på dette tidspunktet? Og blogging ikke minst! Nå får jeg se å returnere til Hoyts Sektormodell og det fortere enn svint!