Her kommer den føste rapporten fra Buenos Aires. Det er fare for at dett blir mye skriving, men det er altså ikke planen å fortsette med framover. Det er bare det at inntrykkene er ganske overveldene sånn i første omgang.
Aller først var det veldig deilig å lande i Buenos Aires etter en tilsynelatende endeløs flyreise. Vi ble fem timer forsinket fordi flyet måtte hastelande nord i Brasil. En av medpassasjerene våre hadde fått hjerteinfarkt og måtte på sykehus så fort som mulig. Verken Bernhard eller jeg ble videre imponert over aksjonen - det tok omtrent en time fra vi landet til de faktisk fikk pasienten ut av flyet! Vi fikk høre senere at det hadde gått bra - heldigvis!
Det første inntykket av BA fikk vi rett før landing. Flyet kom inn over byen fra nordøst og vi fikk oppleve hele bredden, 200 km, av Rio de la Plata, elven som renner ut i Atlanterhavet litt øst for byen. Deretter så vi byen som bredte seg ut så langt øyet kunne se. Bebyggelsen er ganske lav i områdene utenfor sentrum og det ser ut til å være vanlig med blikktak, både på villaer og skur. Synet er ganske glitrende ovenfra!
Jeg hadde glemt hva kursen til agentinske pesos lå på, så vi sjekka ut
BigMacIndexen på flyplassen. Deretter kjente vi på 30 grader og sol før vi satt oss inn i en passe avkjølt taxi. Hotellet vi bor på ligger supersentralt! Høneblunden før middag ble fort til en 13 timers natt - dermed fikk vi ikke stort annet en drømmer ut av fredagen.
Lørdagen gikk vi til Cementerio de la Recoleta, gravlunden der blant andre Eva Perón ligger. Videre gikk vi et langt stykke, delvis på måfå. Vi fant jurisisk og samfunnsvitenskapelig fakultet, et dyrt kjøpesenter, masse ambassader, museer, god pizza, fine parker og botanisk have. På taxituren hjem fant vi til og med en gate vi hadde råd til å handle i! Den gikk vi i på kvelden.
I dag, søndag, dro vi på et gigantisk loppemarked i San Telmo. Masse rariteter for turister som ikke vil være der turister er. For de som har lest Syden av Are Kalvø møtte vi her en mengde av de
autentiske, genuine turistene, en kategori jeg selv passer veldig godt inn i! Deretter gikk vi langs havna litt. Vi oppdaget fort at det ikke var helt vår greie. Aker Brygge ganger 100! Men vi satt oss ned for å ta en milkshake i varmen - vi fant nemlig en
Hooters! Lyst furuinteriør, en meny som minner om en mix mellom Fridays, McDonalds og KFC og ikke minst servitriser iført veldig lite katolske uniformer - opplevelsen er ikke lenger kun gjennom amerikanske filmer!
Antakelig som en straff fra oven, for å ha gitt økonomisk støtte til et så frastøtende konsept som det Hooters tilbyr, hadde vi et ublidt møte med en taxisjåfør på veien hjem. Turen kostet 23 pesos og vi hadde kun en 100 seddel og to tiere. Dermed ba vi ham veksle hundringsen. Han nektet å ta den i mot fordi det var en rift i den. Noen språkproblemer til tross fikk han formidlet at 20 pesos var greit. Vi takket ham og beklaget oss for at vi ikke hadde riktig veksel. Da vi førhørte oss i resepsjonen på hotellet om det var vanlig å ikke akseptere revnede sedler fikk vi vite at seddelen var falsk. Den sniken hadde byttet vår hundrelapp mot en falsk en med en rift i. Ikke rart at han ikke ville akseptere at jeg kunne veksle lappen i resepsjonen på hotellet! Ja, ja - det er litt irriteredene - men 100 pesos er verdt omtrent 150 kroner, og langt værre svindel kan forekomme på ferie. Taxisjåføren kommer fortsatt til å veie 250 kilo, ha fett hår og slimhoste - og knaskje litt dårligere samvittighet mot slutten av dagen. I det lange løp har nok vi vinnerloddet!
derimot, er som kjent litt over gjennomsnittlig opptatt av fly. Så nå har Bernhard og jeg holdt av de beste setene i flyet! Jeg er nesten ferdig med pakkinga, han har ikke begynt, og her sitter vi midt på natta før avreise og fjaser og ser på bilder. Vel og merke etter en real runde avskjedsdrinker på Lemongrass med Christine og Hjorten. Så nå som vi er ferdig sjekket inn kan vi si at vi er på vei! Chiao!
