Now put your hands up!

lørdag 13. februar 2010

Planene var lagt, tidsskjemaet usannsynlig og jeg hadde ikke noe å ha på meg. Jakten på en minibank, en veske og et skjørt gikk i marsjtempo. Etter en kort tur hjemom gikk ferden mot Pallermo. Etter at taxisjåføren tilslutt måtte medgi at jeg skulle dit jeg skulle, fikk jeg en privattime i stygge ord som han mente kom til nytte i Buenos Aires. Ida og Stian hadde laget god mat, argentinsk biff som seg hør og bør, til min og Ida Schages store glede. Etter denne mistenkelig tidlige middagen småtrippet vi ut i en taxi mens vi avledet Schages oppmerksomhet om hvor vi skulle. Den tjue minutters bilturen ble til en time og tjue minutter. Og da vi endelig kom fram hørte vi at det dundret i høytallere og alle rundt oss småsprang mot inngangene. Schage var fremdeles ikke helt sikker på hva som foregikk og så aller mest fortumlet ut da hun fikk stukket sin billett til Beyoncékonserten i hånda. Plassene våre var gnaske langt framme på siden og vi oppdaget til vår store lykke at vi hadde god plass rundt oss. Hvis ikke kunne det hele ha blitt en heller klam affære ettersom det var tretti grader og lummert.


Konserten var fantastisk flott! Beyoncé ga en strålende opptreden – velkoreografert danseshow, mye bruk av film, god kontakt med publikum og ikke minst en imponerende sangstemme. Synging med fra publikum var litt labert, men det tipper jeg skyldes at argentinerne ikke kan tekstene så godt, det var nemlig flere som stemte i da hun begynte å synge på spansk. Til tross for at jeg ikke har høre på Beyoncé så ofte var det overraskende mange av sangene jeg kunne, i tillegg overrasket hun med å synge en snutt fra Alanis Morrisettes ”You Ought To Know” midt under ”If I Were A Boy”. Et av høydepunktene på skjermen var blant annet noen opptak fra barndommen, der Beyoncé filmet i profil danser og der den andre halvdelen av skjermbildet var live slik at hun danser med seg selv som barn på skjermen. Et annet var en sammensatt video av youtubevideoer der alle tenkelige folk danser til ”All The Single Ladies” – til og med et klipp av Barack Obama som holder opp hånden og snur den fram og tilbake!


Konserten var helt topp! Og selv ikke to timers leting etter taxi eller alle gnagsårs mor –på begge helene – kan ødelegge minnet om en glimrende konsert. Flaks med været hadde vi óg – tre timer senere var det lyn, torden og silregn.

0 kommentarer:

 
To hybelkaniner og en sår hals - by Templates para novo blogger