Matesito?

søndag 7. februar 2010

I dag har jeg prøvd å drikke mate for første gang. Mate er en form for bitter te som er laget av tørkede blader fra yerbaplanten. Lagingen, serveringen og drikkingen av den er veldig tradisjonsrik og har uhyre mange regler som er vanskelige å holde styr på. En person har rollen som cebador. Han/hun har en kopp med et metallsugerør i og lager mate til de andre som er tilstede. En god cebador har alltid med seg en kopp, sørger for at de serverte drikker opp fort nok til at han kan servere de andre som er tilstede også. Mate lages forskjellig fra sted til sted. Noen har kaffe i, flere bruker sukker. Nord i Argentina trekker de yerbabladene i kaldt vann, i Uruguay trekker de maté i appelsinjuice. Noen yerbablandinger i butikken har appelsinskall i. Variasjonene er utallige og reglene er enda mer kompliserte. Følgende har jeg fått med meg:

1. Det er ufattelig uhøflig å takke nei til Mate.

2. Du skal drikke opp hele koppen du får servert - selv om du ikke liker den.

3. Det er ikke lov til å flytte på sugerøret du drikker den gjennom.

4. Ikke si takk når du gir koppen fra deg igjen, da får du ikke mer (akk og ve!).

5. Ikke sug så hardt at du tetter sugerøret - det betyr uhell i kjærlighet.

Smaksopplevelsen var ikke helt det jeg hadde ventet. Koppen fyles halvveis opp med yerbablanding og det er ikke så mye vann det er plass til. Nok til et par munnfuller. Det sier kanskje seg selv at det blir sterkt. Jeg følte at jeg drakk konsentrert avkok av kaninbur. Ja, du leste riktig, kaninbur. Høy+kaninbæsj+treverk+kraftfôr=mate. Likevel klarte jeg å presse i meg alt i koppen - tre ganger! Nå gjenstår det å se om jeg kommer til å få kaffeskjelven eller ikke. Selv om den ikke inneholder koffein har den et virkestoff som heter matein som har liknende effekt. Skal visstnok være fin å bruke i sammenheng med studier. Rapport følger!