Neseskyllehorn anskaffet!

søndag 7. desember 2008

Obs! Dersom du er totalt uintressert i skribentens personlige nesehygiene bør du la være å lese videre.

I dag har nesetilstanden min nådd et vendepunkt, en milepæl om du vil. Etter mye diskusjon, en god del anbefalinger og en dugelig porsjon latterliggjøring av det beryktede neseskyllehornet, har jeg endelig tatt skrittet. Med 38,7 i feber stakk jeg innom apoteket, etter å ha blitt regelrett sendt hjem fra = Oslo, og gikk til anskaffelse av dette vidunderet av en oppfinnelse.

Halvparten av vannet rant ned i halsen min til å begynne med, men jeg ga meg ikke så lett. Bruksanvisningen hjalp meg et godt stykke på veien, men selve koden må man knekke selv. Dette vann-i-halsen-problemet ordner seg ikke bare av at man trekker haken innover og åpner munnen. Man må faktisk "lukke" svelget. Jomfruturen gikk altså ikke helt knirkefritt for seg, men i allefall sytefritt. Jeg unnlot nemlig å fortelle B at jeg skulle gjøre det, slik at han var opptatt med å plaffe ned tyskere i flyspillet sitt. Jeg har nok selvinnsikt til å vite at jeg hadde sutret en god del dersom han hadde stått beleielig til som klagemur.

Neseskyllehornet har fremdeles ikke vist seg verdig som nesesprayerstatning. Å sammenligne de to blir som å sammenligne sårsalve og plaster - to ting som skal på samme sted, men med litt forskjellig funksjon. Vannet fra hornet løsnet opp snørr og slim jeg ikke ikke visste var der engang, men etter to runder - altså etter at 6 dl vann hadde strømmet gjennom nesegangene mine, var det fremdeles tett slik at jeg måtte ty til nesesprayen. Likevel tror jeg at dette er et nytt skritt på veien til en lykkeligere nese. Jeg har redusert nesespraybruken min kraftig, og samtidig bruker jeg en svakere løsning enn før, men denne nye oppdagelsen kan jo føre til at nesesprayen ikke lenger blir nødvendig etterhvert som slimhinnene mine (forhåpentligvis) roer seg ned.