Statusrapport fra Newcastle:

søndag 18. september 2011

Nå er jeg godt installert i den nye kåken. Samboertilstanden er uforandret: Stuart har funnet seg tilrette i tredje etasje, Oliver kommer neste uke og Louise har vært her men jeg har ikke møtt henne. Det siste rommet ovenpå står tomt – for de som vil; det er bare å flytte inn! I går handlet jeg 21 kg mat på ASDA (jeg veide de seks handleposene mine med bagasjevekten min) og fylte skapet, fryseren og kjøleskapet. Herligheten kostet meg 70£, men jeg skulle mene at jeg sparer penger på å lage mat hjemme i det lange løp.

Det har vist seg at jeg er heldig som har både vaskemaskin, tørketrommel, kjøleskap og fryser som fungerer, samtlige andre elektriske gjenstander er nemlig ødelagte. Den første uken oppdaget jeg at brødristeren og vannkokeren ikke virket. Microen var rusten i bånn, men fungerte... helt til den ikke gjorde det lenger. Stuart sa det ble noe festlig lys inni der og at det begynte å lukte brent plastikk. Dagen etter fikk jeg ånden over meg, ryddet rommet mitt, og dro frem støvsugeren. Den går og går, men suger ikke. Jeg er rimelig sikker på at Mr. Marken (ingen av oss vet hva han heter til fornavn, det er visst så langt og komplisert at han ikke gidder å introdusere seg) kan skaffe oss noen nye ting, men de er så stressa om dagen at jeg ikke har tenkt til å mase riktig enda.

Lommeboka mi ser forøvrig ut til å ha hull i seg; igår kjøpte jeg nye sko og en passelig dårlig gitar for en billig penge. Jeg regner med å selge gitaren tilbake til en annen student eller til butikken jeg kjøpte den i ved semsterslutt. Den andre kvelden min i Newcastle fikk jeg tips om et par sjapper som selger både nytt og brukt musikkutstyr da jeg var på en tilfeldig Open Mic. Det var forøvrig et hyggelig og uformelt arrangement, faktisk føltes det så lavterskel at jeg kastet Janteloven til side og fremførte et par sanger selv. Jeg skjønte at jeg faktisk måtte kjøpe en gitar og øve litt da stamgjestene ba meg spille mer for dem neste mandag og synge litt høyere (dette er nemlig en Open Mic uten mikrofon).

Jeg tok et bilde av rommet mitt der jeg klarte å stue inn de fleste gjenstandene det er verdt å skrive hjem om: Her er det berømte playboysengesettet mitt, den spontankjøpte Kindelen min på nattbordet, duftlyset som forsøker å overdøve hintet av en tidligere leietaker og gitaren min. Den observante leser vil også legge merke til at Mr. and Mrs. Marken har lånt meg tidenes tøffeste 70-tallslaken, som på en bisarr måte matcher fargene i playboysengesettet. Jeg liker rommet mitt veldig godt og nekter å flytte til et "bedre" kollektiv til tross for Mr. Marken og min venninne Dainahs gjentatte invitasjoner til å flytte til Heaton. Dainah leier også av The Markens men kollektivet hennes ligger litt lenger unna. Det er større, billigere og varmere, men jeg liker gåavstand og bratte trapper.

Planen for i dag er å lage middag for uken som kommer, pleie min nyervervede forkjølelse og å se på film eller lese. Ikke før til onsdagen treffer jeg de andre ERASMUS-studentene og kommer i gang med semesterstart for fullt, så det er fortsatt noen viggodager igen, takk og lov!