mandag 11. januar 2010
Foruten de overnevnte frustrasjoene, og gledene, ved denne vinterns totale fravær av global oppvarming, har fenomenet kald vinter ført til e
n god del generell syting i befolkningen. Det er ikke det at jeg liker å finne ut at bamsen min faktisk har frosset fast til vindusruta, eller digger at strømforbruket er markant høyere enn i fjor. Grunnen til at jeg kan holde motet oppe og ta det hele med et smil er at jeg kan sitte her i stua mi, inntullet i to soveposer og et dobbelt fleeceteppe, og vite at om mindre enn to uker kommer jeg til å sitte i skyggen av et tre på en fortauscafé på en plaza i Buenos Aires og i tråd med lokal skikk drikke mate i omkring 30 VARMEgrader. For sikkerhetsskyld skal jeg faktisk bli der helt til mai - når høsten slår inn på den sydlige halvkule rekker jeg hjem i tide til å se kirsebærtrærne i full blomst. Livet er fantastisk!
2 kommentarer:
Takk. Det hjalp.
Christine med forfrosset nese.
God tur!! :)
Forventer blogginnlegg om hvordan det er der nede ;)
Legg inn en kommentar