Banos!

mandag 7. desember 2009

Det tok litt tid å finne den. Verken bunnpris eller REMA 1000 på Lysejordet hadde den - men så en dag, da jeg skulle handle middag til Christine som var syk, sto den der og ropte på meg i butikkhylla. Jeg snakker selvfølgelig om det fantastiske pålegget Banos.

Det hadde gått så lang tid fra jeg hadde tenkt på Banos at jeg ikke visste om produktet eksisterte fremdeles. Men joda, de har det visst flere steder. Heidi kunne t.o.m. informere om at de hadde det på 7eleven! Men der er jeg ikke innom så ofte, så første gang jeg kom på at jeg skulle teste ut Banos på nytt var på REMA 1000 på Bjerke - som førøvrig er verdens beste remabutikk!

Jeg dro hjem sent den kvelden og satt den gladgule boksen på kjøkkenbordet. Der skulle den vente til jeg fikk følelsen av at dette var det rette øyeblikket. Og øyeblikket kom noen dager senere og var absolutt fullkomment. Jeg husker fremdeles hvor stas det var å få Banos på skiva som liten. Det var kun tillatt med søtt pålegg på lørdager. Mmmmm!

Eksamenstid - igjen!

torsdag 3. desember 2009

Nå har jeg tilbragt en uke på lesesalen med bacheloroppgaven hengede over meg. Jeg har endelig levert den uten at magefølelsen er særlig god. Jeg studerer sammen med så mange flinke folk at jeg tviler på at min oppgave ligger i toppsjiktet. Bedre blir det ikek av at jeg ikke fikk tid til å lese oppgaven i sin helehet da den var ferdig og at jeg stadig kommer på ting jeg skulle hatt med, men som jeg ikke kan huske å ha skrevet. Er teksten sammenhengende? Henger resonnementet på geip? Har jeg brukt en litt tåpelig teori? Jeg blir gal!

Bedre blir det ikke av et jeg har eksamen om en uke. Jeg er der jeg startet for en uke siden - ute av stand til å sparke meg selv i gang. Jeg har ikke lest en brøkdel av pensum og det er ingen som forventer at jeg skal komme gjennom 1400 sider innen neste torsdag. Faen ta eksamenstiden. jeg fikser det ikke! Opggaveskriving ha et litt mer tydelig mål - men eksmenslesningen er helt sinnsyk. Hvor skal du begynne? Jeg begynner med Porter. For det er 15 sider om klyngedannelser - og stort med enn det gidder jeg ikke fordype meg i det temaet. Fullt av tunge teorier og hule plussord som benyttes av alle bedrifter. Spillover, innovativ, samarbeid, cluster, komparativt fortrinn.... bla bla bla. Klyngedannelser og innovasjon er det temaet som startet konseptet bullshit bingo. Kjedeliiig! Men det må gjøres. 15 sider + forelesningsnotater= nok stoff til å snakke rundt temaet forhåpentligvis. Dette er det de får for å gi meg tre timer til besvare fire av fem oppgaver. Det får ikke testet kunnskapen min skikkelig. Og godt er det, for jeg gir katten i regionale klyngedannelser!

Hoooooool!

lørdag 21. november 2009

Her sitter jeg med den uhyre spennende boka "Oslo kommunes boligpolitikk 1960-1989" klokken ni en lørdagskveld (ja, det nærmer seg innlevering av bacheloroppgaven!). En ting er å ha lyst på litt snop til denne anledningen. Ikke så merkelig, kanskje. Men av alle ting jeg skulle finne på å være fysen på er det brødskiver med smør og BANOS jeg skulle ønske jeg hadde ved min side nå. Seriøst?! Jeg tror ikke min egen gane i valg av ønskedigg. Uansett er det lite sannsynlig at jeg kommer til å få tak i banos klokken ni på en lørdagskveld, selv i sentrum av hovedstaden. Finnes det i det hele tatt lenger? Dette må jeg finne ut av. Og dersom jeg finner dette nydelige produktet av moste, kokte bananer med fett og sukker skal jeg sannelig kjøpe gørra og teste om minnene fra barndommen virkelig er så gylne som jeg innbiller meg her jeg sitter.

Wulffmorgenthaler!

mandag 16. november 2009

Jeg har eksamen - i dag og i to og en halv dag til. Dette er hva som skal til for å muntre meg opp! Jeg dævver!

Wulffmorgenthaler.com | Comic strip | Entertainment - Since 2002. A Commentary on Life: Politics, News, Entertainment, Technology, Culture, and Weirdo Beavers


Posted using ShareThis

En flott dag allerede!

torsdag 12. november 2009

Dagen i dag skal bli fantastisk. Jeg kommer til å være fornøyd når denne dagen er over. Ikke fordi den kommer til å innebære allverdens ablegøyer og fritidsaktiviteter, ikke fordi jeg har frie tøyler til å gjøre akkurat det som passer meg, men fordi jeg vet jeg kommer til å komme et stykke på vei i dag. Klokken har såvidt passert ni og jeg har allerede, blogget, sjekket mail, fronter og facebook. Jeg har lest aftenposten på nett og sitter med en kopp kaffe og et rundstykke på waynes coffee. Atmosfæren er god, musikken er myk, telyset på bordet ved siden av meg varmer meg innenfra - denne dagen er perfekt for å komme skikkelig i gang med den o store bacheloroppgaven. Jeg gleder meg til å begynne å skrive. Dette er slik en god studiedag skal føles!

Dear God, make me a bird...

fredag 23. oktober 2009

Nå har jeg sittet i snart to timer på leting etter billige flybilletter. Hva er egentlig billig for en billett tur-retur Oslo/Buenos Aires? Nå har jeg vel ikke blitt så mye klokere på det. Omtrent 8000 kroner og 30 timer reise hver vei må jeg regne med. Er det ikke ironisk at det blir billigere jo flere mellomlandinger man har? Er det ikke ved letting og landing at et fly bruker mest drivstoff? Det er jo i utgangspunktet ikke særlig miljøvennlig å fly, men verre blir det jo om jeg må mellomlande to ganger! I tillegg hadde det jo vært en fordel å kunne fly sammen med Bernhard på veien ned i allefall, men det blir ekstra forvirrende å sjekke hans billettpriser samtidig med mine siden jeg har tenkt meg hjem igjen i mai oghan skal tilbake til Norge i februar. Nå har jeg hodepine og må legge meg kjenner jeg. Antagelig kommer vi til å ende opp med å kjøpe de billettene fra supersaver jeg fikk opp på første søket. Halvannen time i dass med andre ord. Likevel er det jo godt å vite at jeg har forsøkt etter beste evne å finne de magiske billettene til to tusen som det går gjetord om. Så VET jeg at jeg ikke klarte å finne dem i det minste.

PS: Billettene er fremdeles ikke kjøpt så om noen vet om en magisk side med latterlig lave priser er det bare å si ifra. Dersom noen vet om en magisk trylledrikk som kan gi meg vinger og god kondis hadde det kanskje vært å foretrekke.

fredag 16. oktober 2009

Jeg bare logget meg inn for å sjekke om bloggen min hadde klart å oppdatere seg på egenhånd. Som vanlig hadde den ikke det og dermed må det litt manuelt arbeid til.

Denne uken har jeg skrevet to kvalifiseringsoppgaver og fremført den ene UTEN å bli slaktet. Jeg fikk en veldig konstruktiv men uenig opponentkommentar og tenkte at jeg hadde bæsja på leggen. Men det viser seg at jeg ikke var så på jordet - ihverfall så virket det sånn på tilbakemeldingen fra de andre studentene og seminarlederen. Det kan jo hende de ville skåne følelsene mine og det er jo hyggelig. Anywho - nå er det bare noen forelesninger igjen, to hjemmeeksamner og en skoleeksamen. Jeg må bytte tema - kjenner jeg får pusteproblemer her.

I går, i en avsindig kjedelig skriveprosess, limte jeg skoen og barbermaskinen til Bernhard fast i veggen med dobbeltsidig teip. Mitt fandenivoldske påfunn var motivert av hevn fordi han hadde festa dobbeltsidig teip til pulten slik at kompendiet mitt til stadighet ble sittende fast i bordet. Jeg vil anbefale denne teipen til alle - prima vare fra biltema. Bernhard hevder hardnakka at man kan feste babyen sin på utsiden av prekestolen mens man tar en pust i bakken uten å bekymre seg for at ungen faller ned i avgrunnen. Det kan faktisk tenkes at det hadde gått an, men jeg lar nødig Bernhard få ansvaret for en evntuelle fremtidig baby på fottur i fjellet!

Ny blogg!

lørdag 5. september 2009

Ja, jeg må inrømme at det er forfriskende å fikse ny blogg! Malene, Christine, nå skjønner jeg hva det er dere holder på med i timesvis når fornye-bloggen-ånden kommer over dere! Det hele er en oppgave å løse for min indre autist som helst vil finne en template som funker. Den behøver ikke være perfekt, den må bare være god nok. Dette er en evne jeg har hatt bestandig, en veldig lite feminin egenskap; Til komfirmasjonen min skulle Hilde, min helt av en fadder, kjøpe en klokke til meg. Jeg var med til urmakeren for å velge ut den klokka jeg ville ha. Dette øyeblikket hadde hun ikke sett fram til. To år tidligre hadde hun hatt med seg stedatteren sin i samme ærend og konfirmantens beslutning tok år og dag å komme fram til. Jeg derimot marsjet inn på Felumb, kastet et blikk på alle klokkene og pekte på den som fanget blikket mitt. Jeg vet at hvis jeg begynner å gruble for mye vil jeg aldri bli sikker i valget mitt. Dermed har jeg tilbrakt en hemmelig mengde tid i dag med å scanne side opp og side ned med templates. Og da jeg endelig fant noen aktuelle brukte jeg enda litt tid på å finne ut hvordan jeg skulle importere hele stasen inn i bloggen til Marte. Ja, for jeg har ikke brukt et hemmelig antall timer på en blog til meg selv. Jeg er ikke engang sikker på at Marte vil ha en blog. Eller at hun engang vil bruke den litt i begynnelsen for å skåne mine følelser. Det spiller ikke så stor rolle, for jeg har hatt stor glede av å lage den. Jeg håper hun vil bruke den for å oppdatere alle oss her hjemme om hvordan det står til, det er jo derfor jeg har laget den, men det er ikke så farlig om det ikke blir sånn. Jeg hadde sikkert ikke gjort så mye annet nyttig uansett - og hva er vel en unyttig og gøy ting fra eller til i det lange løp?

Bloggen finner du på http://marteiminneapolis.blogspot.com

Ta deg tid...

torsdag 3. september 2009

Idag har jeg sovet til klokken tolv. I to timer har jeg stirret på alt rotet, all oppvasken, de umalte dørkarmene, haugen med uåpnede skolebøker. "Grip dagen,den er tross alt din"! Jeg har sett på filmhylla med alle filmene jeg ikke har sett, tegneseriene jeg har lyst til å lese om igjen, badedrakten min og treningstøyet mitt. Jeg skulle ha ringt blodbanken, betalt en regning, bestilt en legetime, ringt besteforeldrene mine, lest avisa og arkivert noen papirer.

Jeg har tusen ting jeg kan gjøre. Nyttige ting, ting som haster, ting som bare er hyggelig, ting som vil bedre humøret mitt, ting som er bra for kropp og sjel. Idag er depresjonens gift apati. Jeg MÅ jo ikke gjøre noe som helst. Jeg bare venter på at denne dagen skal være over istedet for å gjøre den bra igjen. Og det er vissheten om det, at jeg har evne til å gjøre dagen god, men at jeg ikke bruker den, som gjør meg skikkelig nedfor.

Det er ikke ofte jeg har en dag som denne. Jeg hadde ikke hatt tid til det dersom jeg skulle på jobb, forelesning eller møte noen. Det er kanskje derfor fast arbeid, og ikke studier, virker forbedrende på folk med depresjoner. De må opp av senga. Jeg har tilsvarende mye å gjøre som en arbeidstaker, kanskje mer, men jeg har ikke noe fastsatt tidspunkt jeg må gjøre det. Og da kan det hele, i øyeblikk som dette, virke overveldende og frata meg all lyst til å få ting gjort.

Sneaky Spotify

lørdag 9. mai 2009

For en fantastisk oppfinnelse! Konseptet om å streame musikk helt lovlig med praktisk talt fritt valg av artister er nødvendigvis et etterlengtet tilbud. De fleste av oss har jo internettforbindelse til enhver tid uansett. Men nå innser jeg at jeg var i grevens tid for å få en invitasjon, ifølge spotify.mikromann.net gir de ikke ut flere enn to i måneden til de som har kjøpt konto. Men visse nerder jeg kjenner (skal ikke nevne navn her) er jo i stand til å omgå slike regler. Tror det var noe hokus-pokus med en engelsk IP-flikstutterutt. Nok om det - jeg kan jo ingenting om det der. 

Jeg skulle egentlig bare informere om at Spotify er smartere enn meg. Det kom sikkert ikke som en overraskelse på noen.  Jeg sitter for øyeblikket med Hendrix på øret. Idet sangen byttes fra Foxey Lady til Like a Rolling Stone kommer gnålet om å følge Alexander i semifinalen MGP i Moskva. "Så greit", tenker jeg, "nå kan jeg jo bare skru av lyden i omtrent et minutt." Så feil kan man ta. Spotify visste at jeg skrudde av lyden og satt reklameinnslaget på pause også inntil jeg skrudde på lyden igjen og måtte høre på hele maset. Det var verdt et forsøk - jeg kunne jo ikke vite at de på Spotify er klarsynte og kan trylle pause på MPG-reklamen. Uansett er dette programmet så flott, at ensformige reklameinnslag til tross, er det definitivt verdt det!

Eksamen og selvutvikling

Ja, da satt jeg her en fredagskveld lettere handlingslammet. Litt ironisk at jo mer jeg leser jo mindre føler jeg at jeg kan. Mandag blir selve d-dagen for meg. Dommen skal falle, det må briste eller bære osv. Jeg blir helt apatisk av å ikke kunne noe - samme dritten før hver eksamen. Men på mandag er det over for denne gang.

Resten av uken skal jeg bruke på selvutvkling - you heard me! Selvutvikling. Jeg har investert en og en halv høvding i et Art of Living-kurs. Dette skal etter løftene hjelpe meg til å få bedre konsentrasjon, eliminere negative følelser og oppnå lykke. Spennende å se hva dette egentlig er for noe. Jeg antar at jeg kommer til å blogge om det. Denne vanen ser ut til å gå i bølger. Jeg gleder meg i allefall til kurset til tross for min mors skepsis. Nå er jeg stor jente og kan bruke pengene mine på hva jeg vil.

Hva denne helgen angår veksler jeg mellom å se lyset i tunnelen, kjenne på vårens barmhjertige sol og regn, føle på at alle ting ser ut til å komme i orden på en gang og å sitte paralysert i panikkangst uten å forstå det jeg leser. Det ene øyeblikket fredelig og balansert, det neste overbevist om at jeg kommer til  bo i pappeske det øyeblikket lånekassa nekter meg å fortsette en tilværelse som evig student. Og noen minutter etterpå kan jeg komme til

 å huske på at jeg får hele fire uker ferie i år! I tillegg har jeg fått en godt betalt jobb med gode arbeidstider. Dessuten er det snart sommer og det står hjemmelaget iste i kjøleskapet. Iste!? Hvordan i all verden kan jeg rettferdiggjøre å ta meg tid til å lage iste på dette tidspunktet? Og blogging ikke minst! Nå får jeg se å returnere til Hoyts Sektormodell og det fortere enn svint!

Takk for sist og velkommen igjen!

tirsdag 17. februar 2009

Den observante leser vil ha oppdaget at jeg ikke har skrevet blogginnlegg siden desember. Den eneste grunnen til det er at jeg er lat. Dovenskap til tross får jeg daglig sånn ca fem innfall som kunne ført til blogginnlegg. Mesteparten av disse forsvinner raskt tilbake inn i evigheten. En annen gruppe idéer må ligge og godgjøre seg litt før de kanskje kan se dagens lys. De resterende reflekterer i stor grad de daglige hendelsene i livet mitt, og blir dermed litt teite å skrive om i ettertid. Likevel skal jeg snike inn hendelsene som kunne ført til mer eller mindre gode blogginnlegg i et forsøk på å fylle ut litt av tomrommet fra desember og fram til nå.

Dersom jeg ikke hadde væt travlt opptatt med å drive dank ville jeg sikkert skrevet en del blogginnlegg om julen. De to dødsbrannene i nabolaget mitt hadde nok også vært nevnt. På den lystigere siden ville jeg skrevet om nyttårsfeiringen på Ullerntoppen og den strålende maten som ble servert. Jeg ville skrevet et langt skryteinnlegg om at jeg har begynt å trene og at målet er å svømme 10 000 meter innen 31. mars for å vinne en tur til Sardinia. Selvsagt ville jeg skrevet om ferien vår til Gambia og lagt ut bilder av B og meg på stranda, på restaurant, på markedet og på båttur i mangrovene. 

Jeg ville skrevet om den første dagen på yogatrening da jeg feis høylytt i det dørgende stille lokalet - og jeg døde litt innvendig. Jeg ville fulgt opp med å skrive om hvor lite flaut det skulle vise seg å være å møte opp uka etterpå - ingen fnising, hvisking, peking eller åpenbar latterkrampe med tilhørende lårklasking. Videre ville det vært naturlig å nevne hvor flott det føles å ta solarium i blant, og om det hjemmesnekra drømmespaet jeg benytter for å glemme at Oslo ligger under et tykt teppe snø om dagen. Helt siden noveber har jeg nytt livet som arbeidsledig med unntak av litt vikariering i barnehager - foreløpig nok til å holde regningene i sjakk. Nå spøker det for de neste månedenes pengebeholdning, så jeg må nok krype til korset og søke noe snart. Et innlegg om helgens strålende Bistrupcruise på Kielferga ville fulgt etter, og til slutt et innlegg om hvor fantastisk historien om Benjamin Button virkelig er.